Er SÅ lei av sykdom

Nå i det siste har det vært mye sykdom. Jeg er bare såå lei. Skulle egentlig til Oslo i helgen på lupuskonferanse og hadde gledet meg så mye. Det er jo foredrag om sykdommen min, men den gang ei. Mange interessante sådan. Men jeg får ikke lov å reise av legen. Ja ja får vel referat, men det er noe med det å reise og oppleve det selv.

På søndag fikk jeg et svimmelhetsanfall og besvimte nesten. Ble så dårlig at min mann måtte ringe etter sykebilen, siden jeg både har Lupus og kunstig hjerteklaff. Det anbefales ikke å kjøre i sykebil. Det humpet noe sinnsykt og vanskelig å ligge i ro i krappe svinger og jeg ble bilsyk av å ligge feil vei. Men kom meg da til Haukeland tilslutt. Det ble konstatert at jeg hadde krystallsyke. Det er anfall med kraftig svimmelhet som utløses ved spesielle bevegelser av hodet. Jeg har fått noen øvelser jeg må gjøre 3 gg for dagen. I tillegg var det viktig å ta en tur i terrenget, noe jeg vil gjøre i helgen tenkte jeg.

Her kommer et kort jeg laget helgen før jeg ble syk. Synes disse kortene er så stilige.

ØNSKER DERE EN FIN HELG!

Godt Nyttår

Først av alt; Her er et bilde av måneformørkelsen i dag. Vakkert.

Nå er året 2009 historie og vi er kommet til 1 januar 2010. Synes egentlig året har gått utrolig fort. Nå er det nytt år og nye muligheter. Siste halvdel av år 2009 har vært tøft. Først var det hjerteoperasjon så var det 4 andre operasjoner, men nå skal alt gå så mye bedre i 2010. Er bare så glad for at jeg har så mange gode venninner. Dere har støttet oppunder meg i den vanskelige tiden jeg har hatt i høst. Og hadde aldri klart dette halvåret uten min fantastiske mann. Han er like mye en venn, som en støttespiller og verdens beste ektemann. Og så må også få takke min familie for god støtte.

I 2010 ser jeg fram til god helse. Har ingen nyttårsløfter foreløpig, men de kommer kanskje etterhvert. Er vel det vanlige som å trene mer og spise mindre snop og sjokolade :)

Gleder meg til å ta fatt på det nye året, men først litt bilder fra Nyttårsaften 2009. Har nå lært at neste år MÅ jeg ha stativ, for ser at bildene blir uklare og slørete, men bedre enn ingenting.

Og her noen stjerneskudd bilder som Stig har tatt.



Og med dette vil jeg få ønske alle som titter innom et RIKTIG GODT NYTTÅR. Håper 2010 blir et bra år! Ha en flott 1. Nyttårsdag.

Sykehus

Så kjedelig det er å ligge på sykehus. Nå har jeg vært her i 1 uke. Men det hjelper jo selvfølgelig at jeg har pc, internett, dvd'er, gode venner, enerom og kan ha besøk når jeg vil. Og Stig kommer hver dag og det gjør også min mor, det hjelper på :)

Men uansett kjedelig allikevel. Ble dessverre ikke noe operasjon i dag heller. Var ikke prioritert, men legen har lovet meg å få meg inn i morgen. Må jo bare bli ferdig her inne. TTT har jeg jo alltid visst, men av og til får det være måte på...

I morges var jeg i skikkelig sur og grinete humør og formen var elendig. Ingen viste noe og alle gikk rundt i sin egen verden. Plutselig ringer tlf og Marie er i den andre enden og spør hvor jeg ligger. Det viser seg at hun står utenfor døren min. En slik solstråle skal man lete lenge etter. Så utrolig koselig å få både besøk og gave så tidlig på morgenen. Humøret bedret seg momentant. Ikke så rart. *knis*

Kan ikke ta bilder av det jeg fikk da jeg ikke har den muligheten her, men det var blader: Pondus, Nemi og Larsons. Så koselig. Du Marie er helt fantastisk. Jeg setter utrolig pris på vårt vennskap.
Her er en blomsterbukett til deg. To hvite roser fordi du alltid gir av din tid. Tre røde roser fordi du har hjerte for andre. Fire fioler fordi du er snill..
og et silkebånd rundt buketten fordi du er til..
på kortet står det at jeg setter pris på deg.

Og her kommer et bilde av meg slik det ser ut nå. Ikke akkurat verdens beste *ler*

ØNSKER MINE GODE VENNER EN FIN UKE!

Gode Venner

Det er så kjekt med gode venner. Hva skulle man gjort uten....??
Jeg har nå vært syk en stund og har fått nydelige blomsterbuketter av mange av mine venninner. Det er så utrolig koselig og jeg setter sånn pris på det. Det virkelig varmer. Disse nydelige peonene fikk jeg av Marie. Fikk egentlig mange flere, men måtte dele de opp i to buketter. Hun hadde kjøpt 3 for 2. Genialt :) Du er så søt Marie og jeg setter pris på deg. Du vet å glede og oppmuntre. Var så koselig hos deg i går og den osteiskaken... nam... nydelig. Takk for at du er den du er. Du er verdifull og spesiell.
Denne oppsatsen med blomster fikk jeg av Lupusstyret som jeg er medlem av. Det består av Turid, Fatima og Lisbeth. Tusen takk damer. Dere er fantastiske :)
Denne siste buketten er rester etter buketter fra Haukeland. Og for å fiffe den opp litt gikk jeg ut i hagen en tur. Da syntes jeg den ble ekstra fin med flotte sommerfarger.

Beklager dårlige bakgunner, men hadde ikke tid til å dandere det til.

jeg vil også takke dere som har skrevet hilsen til meg på forrige innlegg. Setter virkelig pris på det. Varmer godt midt oppi all smerte og sykdom.

Ønsker dere alle en fin sommerdag. Nyt livet!

En skremmende opplevelse

Endelig kommet hjem fra mitt n'te sykehusopphold. Denne gangen var det virkelig skummelt. En lege sa en gang til meg at jeg var katten med ni liv. Hittil har jeg brukt 5 så jeg har ennå noen igjen :)

Vil gjerne fortelle litt om denne episoden, for det er et viktig moment om hva dere skal se og lytte etter om dere kjenner noen som har kunstig hjerteklaff.
Søndag 7 juni ble jeg litt dårlig. Jeg begynte å bli tungpustet og vondt i brystet, men tenkte jeg bygget på en lungebetennelse, så tok det ikke så hardt. Natt til mandag satt jeg i sengen og sov for det var ganske ubeghagelig å ligge. Mandagen var det bedre, men om kvelden ble jeg litt mer kortpustet og om natten satt jeg igjen og sov. Stig, min mann, maste på at vi måtte gå til legen, men jeg påsto at alt sto bra til, sikkert bare en forkjølelse eller lungebetennelse. Han ble litt irritert, men ikke mye han kunne gjøre. Men natt til onsdag orket han ikke mer og ringte legevakten. De villle sende en sykebil og mente det var ganske alvorlig, men siden jeg hadde det så "bra" kjørte Stig meg.
På legevakten ville de ikke tro det de hørte. At Stig ikke hørte at hjerteklaffen min slo. Den stoppet opp innimellom og slo over flere slag (den lager en tikkelyd hele tiden, men den var innimellom vekk). De spurte flere ganger hvorfor jeg var der og i tillegg at de ikke hadde tid og at jeg måtte gå hjem igjen. Men heldgivis, Stig ga seg ikke, og til slutt klarte vi å karre til oss et legeskriv så vi kunne gå på akuttmottaket på Haukeland. Vi kom dit kl 0400 natt til onsdag. Der var vi så heldig å få en hjertespesialist på vakt. Han tok alle hjerteundersøkelser og det ble konstatert at hjerteklaffen hadde sluttet å klikke innimellom. Det var kritisk og jeg måtte rett på operasjonsbordet.
Legen sa at hvis jeg hadde kommet senere hadde ikke livet vært til å redde. Det var da vi begge ble ganske redde. Dette var virkelig alvorlig. Operasjonen tok 7 timer og jeg ble liggende i respirator til neste dag. Har vært på sykehuset i 1 1/2 uke. Og nå er jeg endelig hjemme igjen. Det er godt, men samtidig vanskelig. Det som alltid har vært en selvfølge er det ikke lenger. Jeg har problemer med å reise meg fra sofaen fordi jeg ikke får lov å bruke hendene, eller får ikke lov å bruke brystbeinet for det er ennå skjørt og kan gnisse fra hverandre. Nå kan jeg heller ikke kjøre bil og løfte på 2 mnd. Det blir rart, tungt og vanskelig. Kommer meg
ikke opp av sengen selv og må ha masse hjelp av Stig, som heldigvis er så snill og også flaks for meg; jobber hjemmefra. Var rart å våkne i morges og måtte vekke han for at jeg skulle få gå på do, men jeg kommer vel inn i det.

Vel, det var dagens fortelling. Håper dere får en fin søndag videre.

Her kommer et bilde fra Akvariet, der vi var en stund før dette skjedde. Kjedelig med bare tekst, må ha litt bilde også :)

Haukeland Sykehus

Siden jeg ikke har så mye bilde akkurat å legge inn får jeg hente inn noe som muntrer meg opp i dette ellers så ikke positive innlegget jeg nå skal skrive om. Men tenker jeg skriver det her, siden jeg ikke har med meg noen dagbok å skrive i eller noe annet. Kjekt å oppdatere seg/meg her:)



Først hadde jeg legetime mandag 29 september. Jeg skulle inn og blokke en vene. Møtte kl 07 på Haukeland. Fikk tatt blodprøver og lagt inn veneflon. Deretter måtte jeg vente litt før jeg fikk beskjed om at jeg måtte reise hjem igjen for de hadde fått noe akutt. Da var INR på 1,6. Litt lavt, men blodet var allikevel tykt til at jeg kunne utføre et inngrep, men sånn gikk det ikke.
Så skulle legen dosere meg videre til torsdag da jeg fikk ny time. Men da jeg kom hjem ringte de og sa at jeg heller ikke kunne komme torsdag så da måtte jeg komme fredag. Så da doserte legen meg til dess istedenfor. På fredag kom jeg hit og tok blodprøver igjen og da var INR ennå på 1,6. Jeg hadde egentlig time kl 1100, men da jeg kom opp fikk jeg ny time kl 1145 og deretter kom jeg ikke til før nærmere 12.30. Da hadde jeg fastet siden 24 dagen før, så var egentlig ganske sulten... men kunne jo ikke spise noe. Da jeg kom inn til undersøkelsen skulle jeg da blokke venen. De måtte først ta ned et kateter og inni der en ledning og de skyldte først ned en kontrastvæske. De så da at venen var tett i ca 15 cm. , men det kunne de ikke gjøre allikevel, for jeg hadde mange blodpropper. Så flaks at de skulle blokke, for ellers ville de jo ikke funnet proppene. Så da fikk jeg noe som heter Trombolyse som skulle sprøytes ned i venen gjennom en slange. Det var akkurat som en hageslange, den sprøytet ut innimellom. De begynte med det om fredagen og holdt på til lørdagen. Sent fredag fikk jeg et lite måltid. Så måtte jeg faste igjen fra fredag kl 24. Lørdag i 10 tiden kom jeg inn igjen til røntgenavdelingen og de sjekket med ledning om hvordan det lå an mht blodproppene. De var ennå ikke helt fjernet, så jeg måtte fortsette behandlingen ennå litt til. Så kom tilbake til postoperativ seksjon og lå der i 6 timer. Kunne da få et lite måltid, men det kom rett ut igjen, så ingen mat da heller. Vel tilbake til røntgenavdelingen og da var heldigvis alle proppene vekke, men det var fremdeles tett. Så da skulle de forsøke å blokke. De "sendte" inn en slange med små knivblader på. Og blokket skikkelig til og det gjorde så f.... vondt. Føltes som hele leggen gikk ut av ledd. Og hørte det knakk. Ble så dårlig av det, men det var ennå noen områder som var tett. Fikk en god del smertestillende som gikk rett i fletta. Og da ble jeg igjen dårlig og kastet opp. Men.. men.. så prøvde de å blokke litt til og siden det heller ikke gikk så bra, siden det ennå var ca 5 cm igjen med tetthet, så satte de inn et stent, en slags stiv netting som motvirker at blodåren rask tetner til igjen. Deretter så det ut som alt var greit og jeg kom til overvåkingen igjen for så å komme videre til avdelingen samme dag. Deretter gikk det veldig bra helt til de skulle skifte bandasjen. Da fikk jeg dessverre en kraftig blødning i går ettermiddag i operasjonssåret. Hadde en venninne på besøk og hun sa det var litt blod på nattkjolen min, neida sa jeg det er gammelt, men da jeg tittet ned var det jo ikke det. Herregud som det blødde nede i buksa *fnis* Da kom sykepleieren og skiftet og blodet sto ut i en stråle, høres kanskje verre ut enn det er.... så beklager det, var ikke så ille, selv om det var ganske så smertefullt. Vel, sykepleieren satt med fingeren sin rett på såret i 15 min, det var vondt da. Og deretter la hun den største kompressen jeg noen gang har sett så det var vanskelig å gå, men.. men.. blødningen stoppet nå.
Så i dag er heldigvis formen mye bedre. Men vi tar en dag av gangen så blir nok til i morgen.